Ut på tur, aldri sur!

Her kommer et aldri så lite bilderas i fra søndagens tur i lien her på Ask. Foto er så mye kjekkere med speilrefleks!

Julian er nå like blid som alltid. Godt nedpakket i saueskinnet sitt har han det nok finfint!

Vi traff en annen kar som også var på tur i lien...

Tro uten gjerninger er en død tro...

Siden jeg antagelig må jobbe litt med den tro-muskelen måtte vi slippe prinsen tilbake til kongeriket sitt...

Det er hardt arbeid å gå på tur med småbarn gitt...

Både far og mor får seg en aldri så liten trim!

Here she comes!

Min vakre og fantastiske venn, Irene, var med. Dagens fotograf!

Anna syntes det var veldig gøy å kaste steiner i vannet!

En aldri så liten rastepause hører med på en søndagstur

Det gikk som det suste det i nedoverbakkene! Og ellers var det god trim for lårmusklene...

Den store bydagen!

Så var det klart for den store tantedagen. Dette hadde jeg gledet meg til lenge. Endelig er ungene store nok til å få skikkelig utbytte av en real tantedag!

Jeg hentet ungene i ellevetiden, og så kjørte vi til byen. Vi parkerte bilen i klostergarasjen i etasjen med den gule blomsten, og trasket i vei mot Store Lungeren. Vi hadde nå planlagt litt, så alle tre hadde med hver vår pose med brødsmuler som vi skulle mate byduene med. På vei mot festplassen måtte vi jo også gi videre alle barns bytradisjon: å hoppe fra sten til sten i "nøkkenbassenget". Simon og Carina syntes det var kjempekjekt, og hoppet fram og tilbake flere ganger!

Etter at vi hadde fått hoppet av oss litt av den oppsamlede energien startet jakten på sultne duer! Tanten var jo litt skeptisk til sin egen plan, tenk om det ville kry av mennesker rundt lungeren, og alle ville bli irriterte på oss som kanskje ville tiltrekke oss store flokker av duer som villig skiter i håret på travle bergensere?! På vei mot festplassen møter skepsisen sitt mareritt; partytelt og en gedigen scene og en stor skare av mennesker fyller hele byens dueparadis... Det er forskningsuke og show for nysgjerrige byfolk. Men tanten hadde allerede tenkt seg ut en plan. Dersom vi gikk på den "feile" siden av lungeren så ville det sikkert ikke være så mange mennesker der? Folk har det med å gå på høyre siden av vannet. Og det viste seg å være korrekt. Men... Der var jo ikke en eneste due å se!

Midt på stopper vi, vi ser iallfall noen måker som kretser over hodene våre. Kanskje om vi hiver noen smuler på gresset så vil de komme? Simon og Carina prøver og venter i spenning... Men det var ikke store responsen å få. What to do? Men, helt i enden syntes vi å skimte noen duer og et par ender. Jakten fortsetter! Og helt rett, her var det noen sultne duer!

Både Carina og Simon syntes det var kjempegøy. Se så mange som kom! Det ble noen ville hyl og mange never brød som ble delt her ja...

Siden vi fortsatt hadde litt god tid før kinoen begynte fant tanten ut at, jo, kakao og skillingsboller hører med til en skikkelig bydag. Så da slentret vi målrettet hen mot gamle Brunello bakeri. Her var det skikkelig gode boller! Kakaoen falt ikke i like god smak, men men. Bollene gikk ned på høykant iallfall!

Og da var det dags for dagens hovedattraksjon: KINO! "Gubben og katten: Glemligheter" var filmen vi skulle se. Først måtte vi nå kjøpe litt godterier! Og godterier det ble, både for de små og store barn ; )

Ungene storkoste seg på kino, tanten var litt redd for at de skulle bli rastløse og ville gå midt i filmen, men det var ikke noe problem. Det var vel heller tanten som ble litt rastløs etterhvert!

Etter filmen var det klar tale; "vi vi'kkje hjæm ennå! En ting til, tante!" Så hva skal en da finne på? Heldigvis er ikke barn så vanskelige å engasjere, litt utforskning av murer og trær er mer enn godt nok! Utenfor Teateret fant vi en morsom sak, en stenstol! Den måtte jo prøvesittes!

To gode venner. De har det så gøy sammen. Masse fjas, litt bæsj og promp.
Absolutt masse å snakke om ; )

Teaterens mur ble en gøy balanselinje. Tungen bent i munnen!

Simon synes dette var veldig gøy! Hoppe ned og løpe opp en gang til...

Vakre Carinamoren! Hun poserer gjerne!

Litt klatring i trær (les buskene) kan jo lett inkluderes i et byeventyr!

"Se på meg, tante! Eg e en ape!"AaaOo Oo Oo!"

Og tilslutt var tiden inne for å vende nesen hjem. Etter å ha løpt litt mellom bilene i garasjen er de fornøyde. Så gjenstår det bare å spise opp restene av godteriet, litt mer bæsj og proooomp, fise, knise. Alt i alt, en veldig koselig dag!

Welcome, welcome, to the grand opening of the life at Jægerholt!

Tanten på bruket fant ut at det var like så greit å opprette en egen morfar/barnebarn/tantebarn/barn side i mormors ånd. Hennes blogg har vi jo ikke passordet til, dessuten ville det bare vært rart om vi skulle fortsette å blogge på hennes side. Vi er ikke så flittige med kameraet, men når det først er i bruk så er det jo stort sett bilder av ungene som blir tatt. Og det er vel igrunn innslag om dem det er verd å legge ut likevel, så derfor blir det altså en egen side der "morfar" kan legge ut bilder av sin livsfrukt ; )

Han er nå en dyktig morfar, han pappen vår. I dag hentet han Anna og Simon i barnehagen for å avlaste litt. Og siden været var så bra ble det litt aktiviteter ute. Først bossbrenning og så litt hopp og sprett på trampolinen. Tanten var litt for treg med gjøre ferdig oppvasken så hun gikk glipp av bålet, men noen bilder fra trampolinen pluss pluss ble det iallfall.


Heeeelt normale har de vel aldri vært, disse ungene. Det renner mye Davidsen-blod i disse årene tror jeg!































Lille fengselsfuglen vår! Hun er ingen pyse, men morfaren fant det best at han ikke hoppet da Annas vinger lett ville ta henne til nye høyder, dog uten landingskontroll...
















Dette er ikke ifra i dag, men han hører nå med i dette trekløveret han også. Her har han stjålet Annas slikkepinn, som visstnok gav mersmak. Mer fornøyd unge skal man lete lenge etter! Og det kommer fra tanten som har jobbet en uke på hans avdeling i barnehagen. Han ER den blideste! Han har fått overdose av tålmodighet og fred denne gutten her. Helbredende for sjelen bare å være med han her...















Velkommen til huset med de brunøynede! Fascinerende kontraster her, men slekter hun på mammaen sin så blir hun vel brunette etterhvert hun også...

Mon tro om denne karen har fått litt for masse sukker?! Er man hos morfar så er man hos morfar... Her er det som regel alltid is i frysen og godsaker i skapet. Skjønt jeg tror vel egentlig han heller bare er sin fars sønn, umulig å få normale bilder av...








I rest my case...











I morgen skal denne tanten ta med seg Simon og Carina på en aldri så liten bytur. Er jeg flink klarer jeg kanskje å huske å ta noen bilder også! Etter vår fetters konfirmasjon forrige helg er jeg blitt mer bevisst på at jo, det ER viktig å dokumentere de små og store begivenhetene! Så er det lettere å huske dem når vi blir eldre. Så det så.